Patellofemoralt smertesyndrom

Et kronglete navn på en litt udefinerbar smerte foran på kneet. Den vanligste årsaken? Som vanlig – overbelastning.

Patellofemoralt smertesyndrom, eller PFS, er knesmerter foran på kneet. De arter seg ulikt fra person til person, men har til felles at de ofte sitter rundt kneskålen og at de varierer med belastningen. 

Smertene kan kjennes både i aktivitet og hvile. De skyldes vanligvis overbelastning og utvikler seg som regel gradvis. For rask økning i treningsbelastning eller for mange lange og rolige turer kan være blant årsakene. 

PFS kan også komme av direkte traume mot kneskålen, patella – for eksempel hvis du har smelt kneet inn i noe. Biomekaniske forhold som feilstilling i hofte og kne, samt bruskforandringer (chondromolacia patellae), kan føre til smerte. 

SYNDROM Når tilstanden er diffus og arter seg på mange ulike måter, kalles det et syndrom.

Symptomer

Symptomene på PFS varierer. Det gjør vondt inni kneet, og ofte kjennes murrende smerter som kommer og går. Kneet verker, gjerne også når du hviler, og kan kjennes stivt på forsiden og innsiden. Det er vanlig at smertene øker når du løper.

De vanligste symptomene er smerter når du går ned trapper, sitter på huk, bremser opp steget, elller når du sitter lenge og får såkalt «kinokne», der du føler behov for å strekke på benet.

Som regel må tre av disse symptomene være tilstede før diagnosen PFS stilles. Det er ikke mulig å stille diagnose ved hjelp av billeddiagnostikk som for eksempel røntgen, MR og CT. 

Risikogruppe

Personer med stor Q-vinkel (vinkel mellom hofte, kne og legg) og løpere som overpronerer kan lettere pådra seg PFS. Det samme gjelder personer som har benlengdeforskjell, stram muskulatur på baksiden av låret eller ujevn overflate på baksiden av kneskålen.

PFS oppstår også hos løpere med svak setemuskulatur eller manglende styrke i lårmusklene som stabiliserer kneet. Rotasjon i hoften under løping kan også være en risikofaktor.

VANLIG FOR TENÅRINGER Tilstanden er vanlig blant tenåringer og 90 % av dem blir friske uten behandling. Hos voksne kan behandling og riktige øvelser hjelpe.

Hva kan du gjøre?

Har du knesmerter som ikke blir bedre av seg selv i løpet av et par uker, bør du oppsøke fysioterapeut for å få kartlagt tilstanden og få instruksjon i riktige øvelser. Viktige tiltak for å behandle skaden er:

  • Styrke muskulatur i sete og lår, spesielt muskulaturen rundt kneskålen
  • Korte ned på distanse og øke litt på tempoet
  • Tøying av sete- og lårmuskulatur
  • Taping av kneskålen
  • Støttebandasje/straps til kneet
  • Spesialtilpassede såler
  • Riktige sko
  • En kompresjonstights fra CW-X vil bidra til å stabilisere kneet, for eksempel CW-X Stabilyx Tights (dame og herre) eller CW-X Endurance Generator (dame og herre)
RELATERT KUNNSKAP
Løpeteknikk
Naturlig løping
Løpeteknikk
Hva er dropp?
Løpeteknikk
Ta tåhev!

Slik tester vi deg

Testen vår er vesentlig for at du skal få optimale sko.