Oppvarming

Hvorfor må du varme opp og hva er den beste metoden?

Oppvarming øker blodgjennomstrømmingen og oksygentilførselen. Når du varmer opp blir kroppen din klar til aksjon og du hjelper den til å prestere bedre.

Når du varmer opp registrerer kroppen hvilke muskler som setter i sving og øker blodgjennomstrømmingen, og dermed oksygentilførselen, til musklene. Signaloverføringen mellom hjernen og musklene går raskere og kroppen blir klar til aksjon. Du hjelper kroppen å prestere bedre og får dessuten mulighet til å finne rett mental innstilling, enten det dreier seg om å gire opp eller roe ned.

Ulik trening krever ulik oppvarming

Langintervaller, hurtige langturer og andre typisk aerobe og langvarige intervalløkter, stiller ikke de samme kravene til oppvarming som en hurtighetsøkt på banen eller en teknikk- og spenstøkt. Men du må varme opp så lenge at du er skikkelig varm i muskulaturen, ikke bare svett i panna. 10–30 minutter rolig jogging er vanligvis en god oppvarming.

Du må varme opp så lenge at du er skikkelig varm i muskulaturen, ikke bare svett i panna.

Ikke bruk for mye klær

Temperaturen i kroppen stiger relativt raskt og mye. Du skal ikke miste for mye væske før treningen er i gang, så det kan godt kjennes litt kaldt før du begynner. Når du skal i gang med selve treningsøkten bør du være så varm at du kan kle av deg et plagg.

Tøying som oppvarming?

Noen liker å tøye litt før de begynner å trene og noen bruker også tøying som oppvarming. Dette krever imidlertid litt høyere temperaturer enn vi har i Norge mesteparten av året. Vi anbefaler derfor rolig løping som oppvarming. Da øker du dessuten treningsmengden og det er en fin bonus.

RELATERT KUNNSKAP
Løpeteknikk
Ta tåhev!
Treningslære
Stølhet og tøying
Treningslære
Oppvarming

Slik tester vi deg

Testen vår er vesentlig for at du skal få optimale sko.