Font

Tekst: Eivind Holsbrekken

Løpeskoens effekt på løpsøkonomi


OL i Rio 2016 markerte et drastisk skille i utviklingen av løpesko, da verden fikk sitt første møte med dagens moderne supersko. Etter herrenes maraton-konkurranse var alle tre pallplassene erobret av utøvere som løp med en ukjent prototypesko, radikalt annerledes enn datidens tradisjonelle maratonsko. På den tiden hadde maratonskoene typisk svært tynne mellomsåler for å spare vekt, hvilket naturligvis gikk på bekostning av skoenes støtdempende egenskaper. Denne ukjente prototypen derimot, som senere skulle vise seg å være en tidlig versjon av den ikoniske Nike Vaporfly, hadde i stedet en svært tykk mellomsåle, men av et moderne materiale som var mye lettere enn de tradisjonelle mellomsålematerialene. Prototypen hadde derfor både meget gode støtdempende egenskaper og svært lav vekt.

Dette tilfellet av Vaporfly-dominanse skulle vise seg å ikke være en tilfeldighet, da skoen også dominerte andre distanser for både menn og kvinner, både i og etter OL Rio 2016 i ulike versjoner (versjon 4%, og senere versjonene Next% og Next% 2). Det ble derfor raskt liten tvil om at denne revolusjonerende superskoen hadde en betydelig prestasjonsfremmende effekt, og flere studier har i ettertid forsøkt å avdekke de bakenforliggende egenskapene. Konsensus blant studiene virker å være at de moderne mellom-sålematerialene er hovedårsaken til den prestasjonsfremmende effekten. I dagligtale beskrives mellomsåler og deres materielle egenskaper gjerne med grad av respons. Dette er et subjektivt begrep som lett skaper assosiasjoner, men som mangler en tydelig definisjon. En mer presis måte å beskrive ulike mellomsålematerialer på, er med begrepene compliance og rescilience, som sammen bestemmer mellomsålematerialets energiretur.

Lurer du, som så mange andre, på hvilken løpesko som er den beste superskoen? Fra et prestasjons-perspektiv kan dette faktisk måles!

... de moderne mellomsålematerialene er hovedårsaken til den prestasjonsfremmende effekten

Et materiales compliance er hvor lett det deformeres, altså hvor mykt det er. Mellomsåler av materialer med høyere compliance er derfor mykere og deformeres lettere, slik at de komprimeres mer under stegavviklingen og binder mer energi. Et materiales resilience er hvor lett det returnerer fra en komprimert tilstand tilbake til sin opprinnelige form. Mellomsåler av materialer med høyere resilience reduserer derfor energitapet slik at energireturen i frasparket blir større.

De moderne mellomsålematerialene har både høyere compliance og rescilience enn tradisjonelle mellomsålematerialer, og gir derfor langt større energiretur. I tillegg, på grunn av den lave vekten, kan man ved hjelp av disse materialene lage svært tykke mellomsåler som gir god støtdemping uten at vekten blir særlig høy. Støtdempingen avlaster muskulaturen og utsetter tretthetsutviklingen betydelig, mens den lave vekten reduserer momentet, og dermed energien, som trengs for å forflytte beina.

Flere studier peker på at også karbonplaten, som ligger innpakket i mellomsålen, sannsynligvis i større eller mindre grad kan ha en positiv effekt på løpsøkonomi ved å hjelpe foten gjennom stegavviklingen, men én studie som undersøkte dette fant svært liten forskjell mellom to par Vaporfly hvor det ene hadde intakt karbonplate og det andre hadde destruert karbonplate. Karbonplaten vil uansett bidra med å stabilisere de moderne mellomsålene som er svært myke grunnet høy compliance. En overgang som medførte den samme endringen for alle, og var derfor relativt uproblematisk.

Mange har vært bekymret for sportens integritet etter inntredenen av supersko. Utviklingen har virkelig skutt fart de siste årene, og de fleste av våre merkevarer kan nå tilby en eller flere varianter. Det er ikke første gang ny teknologi resulterer i bedre prestasjoner, heller ikke i løping som tradisjonelt har vært en relativt lav-teknologisk sport. Overgangen fra løpebaner av grus til tartan er et eksempel. Likevel var dette en overgang som medførte den samme endringen for alle, og var derfor relativt uproblematisk. Til forskjell er innføringen av supersko en mer kompleks problemstilling, fordi skovalg kan avhenge av for eksempel økonomi, tilgjengelighet og sponsoravtaler. Ettersom det kan være forskjeller mellom superskoene i deres prestasjonsfremmende effekt, vil innføringen av disse derfor kunne påvirke utøvere forskjellig. Denne overgangen kan derfor føre til usikkerhet rundt sportslige prestasjoner. World Athletics har innført nye presiseringer for konkurransesko i reglementet, men disse er ikke strengere enn at de tillater de fleste nyvinningene som allerede er på markedet.

 LØPSPRESTASJON

maksimalt oksygenoppdak:

(VO2max) er regnet som den viktigste enkeltstående faktoren for prestasjoner i utholdenhetsidretter. VO2max er den største mengden oksygen som kroppen kan ta opp og utnytte i løpet av ett minutt.

ANAEROBE TERSKEL:

Er et spesifikt intensitetsniv hvor laktatkonsentrasjonen i muskulaturen akkurat holdes i balanse. Den kan i stor grad variere fra person til person, men ligger typisk innenfor intensitetsnivået som tilsvarer 65-90% av din maksimale hjertefrekvens, alt etter hvor godt trent du er.

LØPSØKONOMI:

Hvor mye energi det koster å løpe med en gitt hastighet; kompleks egenskap som bestemmes av både fysiologiske og biomekaniske faktorer.

Et materiales compliance er hvor lett det deformeres, altså hvor mykt det er. Mellomsåler av materialer med høyere compliance er derfor mykere og deformeres lettere, slik at de komprimeres mer under stegavviklingen og binder mer energi. Et materiales resilience er hvor lett det returnerer fra en komprimert tilstand tilbake til sin opprinnelige form. Mellomsåler av materialer med høyere resilience reduserer derfor energitapet slik at energireturen i frasparket blir større.





















derfor relativt uproblematisk. Til forskjell er innføringen av supersko en mer kompleks problemstilling, fordi skovalg kan avhenge av for eksempel økonomi, tilgjengelighet og sponsoravtaler. Ettersom det kan være forskjeller mellom superskoene i deres prestasjonsfremmende effekt, vil innføringen av disse derfor kunne påvirke utøvere forskjellig. Denne overgangen kan derfor føre til usikkerhet rundt sportslige prestasjoner. World Athletics har innført nye presiseringer for konkurransesko i reglementet, men disse er ikke strengere enn at de tillater de fleste nyvinningene som allerede er på markedet.

De moderne mellomsålematerialene har både høyere compliance og rescilience enn tradisjonelle mellomsålematerialer, og gir derfor langt større energiretur. I tillegg, på grunn av den lave vekten, kan man ved hjelp av disse materialene lage svært tykke mellomsåler som gir god støtdemping uten at vekten blir særlig høy. Støtdempingen avlaster muskulaturen og utsetter tretthetsutviklingen betydelig, mens den lave vekten reduserer momentet, og dermed energien, som trengs for å forflytte beina.

Flere studier peker på at også karbonplaten, som ligger innpakket i mellomsålen, sannsynligvis i større eller mindre grad kan ha en positiv effekt på løpsøkonomi ved å hjelpe foten gjennom stegavviklingen, men én studie som undersøkte dette fant svært liten forskjell mellom to par Vaporfly hvor det ene hadde intakt karbonplate og det andre hadde destruert karbonplate. Karbonplaten vil uansett bidra med å stabilisere de moderne mellomsålene som er svært myke grunnet høy compliance. En overgang som medførte den samme endringen for alle, og var derfor relativt uproblematisk.

Mange har vært bekymret for sportens integritet etter inntredenen av supersko. Utviklingen har virkelig skutt fart de siste årene, og de fleste av våre merkevarer kan nå tilby en eller flere varianter. Det er ikke første gang ny teknologi resulterer i bedre prestasjoner, heller ikke i løping som tradisjonelt har vært en relativt lav-teknologisk sport. Overgangen fra løpebaner av grus til tartan er et eksempel. Likevel var dette en overgang som medførte den samme endringen for alle, og var

De er ekstremt skånsomme for muskulaturen, som kan virke skadeforebyggende, og slik tillate mer trening.

Det er likevel også positive sider ved superskoene. De er ekstremt skånsomme for muskulaturen, som kan virke skadeforebyggende, og slik tillate mer trening. I tillegg gir de en helt utrolig løpsfølelse. Kanskje lurer du som mange andre derfor på hva som er den beste superskoen? Fra et prestasjonsperspektiv kan dette faktisk måles! Rent fysiologisk bestemmes løpsprestasjoner over lengre distanser som for eksempel maraton av 1) det maksimale oksygenopptaket (VO2maks), 2) den anaerobe terskelen (laktatterskelen) og 3) løpsøkonomi (hvor mye energi det koster å løpe med en gitt hastighet; kompleks egenskap som bestemmes av både fysiologiske og biomekaniske faktorer). Alle tre faktorene kan forbedres gjennom trening, men løpsøkonomi kan også påvirkes av skotøy.

Den beste superskoen er derfor den som har størst positiv effekt på løpsøkonomi, og Löplabbet har testet syv ulike modeller i nettopp dette.


METODE

Testen ble gjennomført med kun én forsøksperson. Forsøkspersonen var en svært godt utholdenhetstrent (terskelfart 19-20 km/t; tid 5 km = < 14 min) ung mann på 23 år. Forsøkspersonen avsto fra hard trening og koffeininntak de siste 24 timene før hver testdag. Metodologien vi benyttet er den gjeldende gullstandarden for testing av løpsøkonomi, som innebærer måling av oksygenopptak ved løping under terskelfart. Når hastigheten er lavere enn terskelfart, foregår energiforbruket i all hovedsak aerobt (ved hjelp av oksygen), og bedre løpsøkonomi vil derfor kunne måles som et lavere oksygenforbruk på bakgrunn av et lavere aerobt energiforbruk.

Det var to ulike testdager med et par hviledager imellom. Hver testdag startet med 15 minutter standardisert oppvarming i et eget skopar. Selve testprotokollen var identisk begge testdagene med unntak av rekkefølgen skoene ble testet. Rekkefølgen var randomisert den første testdagen, og reversert den andre testdagen. Protokollen besto av ett drag per testsko, og hver testsko ble derfor til sammen testet to ganger over de to testdagene. Alle testskoene var helt nye, og ble løpt med i underkant av 1,5 km hver testdag. Hvert drag hadde varighet 5 minutter, og dragene var adskilt av 5 minutter hvile. Dragene ble utført på en tredemølle med helning 0% og hastighet 16 km/t. I hvert drag ble det gjort kontinuerlige målinger av oksygenopptak, puls og respiratorisk utvekslingskvotient. Kort tid etter hvert drag ble RPE (grad av utmattelse) og blodlaktatkonsentrasjon målt, som sammen med puls og respiratorisk utvekslingskvotient ble monitorert for å avdekke eventuell tretthetsutvikling som i tilfelle ville kunne påvirke løpsøkonomi. Kroppsvekten ble også målt før teststart og etter hvert drag for å monitorere dens eventuelle svingninger grunnet væskeinntak og/eller væsketap. Testingen ble gjennomført i et laboratorium med kontrollerte temperaturforhold.

RESULTAT

Alle syv skoene vi testet hadde en betydelig positiv effekt på løpsøkonomi. De fleste forbedret løpsøkonomi med rundt 3,5%, mens Nike-modellene forbedret løpsøkonomien med over 4%, hvorav Alphafly ga den aller største forbedringen.

Både puls, respiratorisk utvekslingskvotient, RPE og blodlaktatkonsentrasjon holdt seg forholdsvis stabile gjennom begge testdagene, og ga derfor ingen indikasjon på muskulær tretthetsutvikling i løpet av testprotokollen. Kroppsvekt og temperatur endret seg mindre enn 1 kg og 1 °C i løpet av testingen. Rekkefølgen på skoene var randomisert, og ble etter første testdag reversert. Forskjellene observert i løpsøkonomi var derfor lite trolig påvirket av disse faktorene, hvilket styrker sannsynligheten for at skoene hadde en reell effekt på løpsøkonomi.

Alle syv skoene vi testet hadde en betydelig positiv effekt på løpsøkonomi.

Det er viktig å huske på at resultatene må tolkes med forsiktighet. Det er tydelig at alle skoene hadde en betydelig effekt på løpsøkonomi sammenlignet med referanseskoen. Det er derimot ikke like sikkert i hvor stor grad forskjellene mellom de ulike testskoene er av betydning. Til tross for at vår løper rapporterte samme subjektive oppfattelse av dagsform begge testdagene, kan det likevel ha vært en variasjon. Alle skoene ble dog testet begge dagene, og dagsformen skal derfor ikke ha hatt noen betydning for resultatene. Måleapparatet hadde derimot en feilmargin på 2% i målingene. At testingen ble gjennomført to ganger reduserer betydningen av feilmarginen noe, men variasjonen var likevel såpass stor at man bør unngå å vektlegge de små forskjellene mellom flesteparten av skoene særlig tungt.

Man må også være forsiktig med å generalisere resultatene, da vi bare gjennomførte testingen på én løper. Vår løper var også på et høyere nivå enn de aller fleste mosjonister. Det er derfor usikkert hvor overførbare resultatene er til løpere med annerledes løpssteg og på annet nivå. Likevel er resultatene styrket av at de i stor grad gjenspeiler resultatene fra studier som har undersøkt det samme. Studier har vist samme grad av effekt på løpsøkonomi, og i noen tilfeller en enda større effekt. Våre resultater viste en effekt mellom 3-5%, som i teorien vil gi en omtrent like stor forbedring på utholdenhetsprestasjoner. Til sammenligning har effekten av bloddoping vist seg å forbedre 10 km løpstid med 3-5%. Som et eksempel vil 3,5% forbedring av et 2,5 timers maraton resultere i over 5 minutter forbedring.

Hva betyr så disse resultatene for deg og ditt valg av sko? Skal du ut og løpe konkurranse, enten det er offisielle løp, mot en venn eller bare mot deg selv, vil du utvilsomt få en fordel av supersko da de alle sammen har en betydelig effekt på løpsøkonomien. Superskoene er også svært skånsomme, og vil derfor redusere belastningen på kroppen som videre tillater mer trening. Mellom de ulike superskoene ser det ut til å være relativt små forskjeller, og det vil derfor være naturlig og ikke bare vektlegge den prestasjonsfremmende effekten, men også andre ting som komfort, estetikk, stabilitet, slitestyrke og pris i valg av sko.

Testskoene var i samme vektklasse som referanseskoen, men hadde likevel betydelig større effekt på løpsøkonomien. I tillegg var det Alphafly som hadde størst effekt til tross for at den også var tyngst. Det ser derfor ikke ut til at det var vekten som var avgjørende for den observerte effekten. Det var derfor trolig mellomsålenes materielle  oppbygning og geometriske utforming som var avgjørende for forskjellene i effekt på løpsøkonomi i våre resultater.

Rectangle, Slope, Font

 Løpsøkonomi for hver testsko er illustrert i form av prosentvis forbedring av løpsøkonomi ut ifra målt oksygenopptak sammenlignet med referansemodellen Adidas Adios 5. Søyler viser gjennomsnittsverdier på bakgrunn av begge testdagene. Testen viser at det ikke er signifikant forskjell mellom superskoene, men at alle ser ut til å gi betydelig effekt. Vi anbefaler deg derfor å komme innom en av våre butikker hvor du kan prøve ulike modeller og finne modellen som er den beste for akkurat deg.

Se video av testen og gjennomgang av resultatet på vår YouTube-kanal

Footwear, Shoe, Liquid, Violet
Outdoor shoe, Sneakers, Sportswear
Walking shoe, Footwear, Cleat, Sportswear, Sneakers
Walking shoe, Footwear, Sneakers
Outdoor shoe, Rectangle, Sportswear, Sneakers
Walking shoe, Footwear, Product, Grey, Sportswear, Sneakers
Outdoor shoe, Footwear, Brown, Product, Orange, Sportswear, Grey, Sneakers

Löplabbets Solorace er gratis virtuelle løp
på 3, 5, 10, 21 og 42 km.

Løp den distansen som passer deg, der du er, hvor du vil, og når du vil. Startlinjen bestemmer du! Vi deler ut premier i alle størrelser - og trekker vinnere tilfeldig, uansett distanse og plassering. Har du løpeglede er du med, og er du med har du mulighet til å vinne!

Font, Rectangle

Löplabbet Norge en av de største norske løpegruppene på verdens største treningsapp.

Der deler vi nyheter, kunnskap, ukentlige løpeprogrammer og inspirasjon.

Rectangle, Font

Bli med på en av våre fellestreninger og bli kjent med flere løpeentusiaster.

Löplabbet arrangerer fellestreninger i et knippe byer for deg som vil delta i en variasjon av ulike aktiviteter med intervall og små drypp med styrketrening, samt få gode tips om treningslære og løpeteknikk. Treningen er åpen for alle og kan enkelt tilpasses ditt nivå.

gratis løpetrening med lÖplabbet

Head, Eye

Löplabbet er Norges største butikkjede som spesialiserer seg kun på løping. Over 150 løpere av alle slag er ansatt i våre 17 butikker. De representerer hele spektere fra mosjonister til aktive løpere på nasjonalt, og internasjonalt nivå. Mange er utdannet i idrettsfag eller fysioterapi. Felles for dem alle er lidenskap og interesse for løping.

Løpesko kjøper du av løpere.