Løping - individuelt og sosialt

Mosjonsløp motiverer mange til å bevege seg mer og bidrar til å gjøre løpingen sosial. For løping er og vil alltid være en aktivitet du kan gjøre helt alene, akkurat når det passer deg, men også en aktivitet du kan gjøre sammen med andre. 

Mens mange setter pris på friheten til å kunne løpe akkurat når og hvor de føler for det, må andre lage avtaler eller sette seg mål for å holde seg løpende. Det geniale er at man kan gjøre begge deler. 

Tor Fauske har vært en del av løpemiljøet siden slutten av 1970-tallet. Når han skal delta i et løp, er det helst 10 km på asfalt, men han liker også den gode lagfølelsen som skapes når man løper stafett. Her forteller Tor om de store mosjonsløpene og om hvordan løping både er individuelt og sosialt. 

Løping kan gjøres når som helst, hvor som helst, med andre eller helt alene. Og det finnes alltid et løp man kan være med på, dersom man trenger et slikt mål for å motivere seg.

Det finnes alltid et løp

I dag arrangeres det flere løp enn noen gang rundt om i landet. Faktisk kan du finne et mosjonsløp et sted i Norge stort sett hver dag året rundt. Men slik har det ikke alltid vært. 

Før 1970-tallet hadde vi faktisk ingen store mosjonsløp å trene mot. Kun turmarsjer var til for massene, ofte i kombinasjon med en konkurranseklasse for løping, slik som bergensløpet «Ulriken over». Arrangementet hadde i mange år flere tusen deltakere – 19 000 på det meste – og enerne i konkurranseklassen fikk stor oppmerksomhet. Nå er løpet tilbake under navnet Bergen Fjellmaraton.

I dag finnes det alltid et løp. Også skoleverandører som Brooks har begynt å arrangere sine egne løpsarrangementer. Her fra deres Run Happy Tour i 2016. Et sosialt løp uten tidtaking – egentlig bare en hyggelig og avslappet løpetur sammen med andre løpeglade. Foto: Brooks.

Inkluderende løp med alfabetisk resultatliste

I 1975 fikk vi det første store mosjonsløpet i Norge: Osloløpet på Ekebergsletta i Oslo. Det skjedde samtidig som joggebølgen kom til Europa. Målet var å få i gang de som ikke var tilknyttet et idrettslag og løping ble valgt fordi det var en enkel treningsform som alle kunne gjøre. 

OSI var arrangør og Dagbladet en viktig støttespiller. Avisen jobbet aktivt for å få folk flest i gang med regelmessig mosjon og hadde flere «kom i gang»-treningsprogrammer på trykk. For å tone ned konkurranseaspektet hadde Osloløpet alfabetisk resultatliste. Etter hvert var det både 5 og 10 km på programmet. Størst var løpet i 1989 med nesten 10 000 påmeldte. Men interessen gikk nedover og i 2006 var det slutt. 

De store kommer

Løpene som skulle vise seg å bli landets største, nemlig Sentrumsløpet og Oslo Maraton, kom tidlig på 1980-tallet. Flere byer fikk sine egne mosjonsløp og mange av dem arrangeres fortsatt. Løpene ble en sosial arena der ivrige løpere kunne bryne seg i konkurransen mot likesinnede. Det var og er fortsatt fine mål å trene mot, og for mange er mosjonsløpene det som får dem til å holde treningen ved like. Selv om man løper alene, er løpet sosialt på den måten at man treffer løpekompiser og kan utveksle erfaringer og fortelle skrøner om egen trening. Som regel understreker alltid de mest ivrige løperne hvor lite de har trent i forkant.

Verdens største kvinneløp

I 1984 gikk Grete Waitz-løpet av stabelen for første gang. Løypen var 4,2 km og gikk fra Frognerparken til Bislett i Oslo, og løpet var kun åpent for kvinner. Hensikten var å fremme mosjon og å skape en arena der også kvinner ville delta. Kanskje var de mindre konkurranseorientert? For kvinner deltok nemlig ikke i andre løp i samme grad som menn. 

Grete Waitz-løpet var uten tidtaking og ble en stor suksess. Ja, faktisk ble det verdens største kvinneløp, med 48 000 deltakere og 5000 på venteliste i 1996. Løpet ble et treningsmål for jenter over hele landet. I 2003 ble løpet lagt ned, etter mye ufortjent negativ oppmerksomhet. Men løypen er fortsatt merket med skilt fra Frognerparken til Bislett. 

Stafett!

Stafetter har alltid vært en viktig del av friidrettssesongen. Særlig på våren ble det arrangert stafetter. Stafettene var forbeholdt klubbene tilknyttet Norges Friidrettsforbund og formålet var å skape en lagfølelse blant løperne som stort sett var individualister. Holmenkollstafetten ble arrangert så tidlig som i 1923, lenge før alle mosjonsløpene kom. Frem til 1970-tallet hadde byer og bygder årlige stafetter hvor idrettslagene konkurrerte mot hverandre. Etter hvert åpnet stafetten opp for andre lag enn idrettslag. 

I 1975 fikk den en egen bedriftsklasse, kun for menn. Samme året fikk også kvinnelige idrettslag delta, men det var ikke før i 1982 at også jentene fikk stille egne lag, slik som gutta. Etter hvert kunne også vennelag delta i stafetten. Holmenkollstafetten klarte å inkludere massene og skape en arena der individuell idrett og lagsport kombineres. Mens andre stafetter forsvant, er Holmenkollstafetten svært populær også i dag. For flere bedrifter og vennelag er den et av de store målene med treningen gjennom vinteren.

At løping er sosialt, er det ingen tvil om. Her fra Löplabbets deltagelse i DHL-stafetten våren 2016.

Løping, piknik og sang

I 1989 kom Manpowerstafetten med inspirasjon fra Sverige og Bellman-stafetten. Distansen var 5x5 km og løpet gikk i terrenget. Først på Høvik, deretter i Holmenkollen. Hvert lag fikk utdelt en piknik-kurv med mat og drikke etter løpet, og hygget seg sammen mens artister som Åge Aleksandersen, Wenche Myhre og DDE underholdt.

Stafetten ble populær og hadde mer enn 10 000 deltakere på det meste. I 2003 skiftet stafetten navn til DHL-stafetten, og selv om den ble stor hos våre danske naboer med over 100 000 deltakere på 5 dager, ble det slutt på moroa her hjemme i Norge. Våren 2016 kom den tilbake med 4x4 km i Frognerparken i Oslo. Löplabbet var med på leken og stakk av med seieren i herreklassen med vårt spreke herrelag.

Nye tider

I dag ser vi en økt interesse for to spennende typer løp: Ultraløp og hinderløp. Ultraløp er distanser over maratondistansen på 42 195 meter. Kun fantasien og viljestyrken setter grensen for lengden. Forberedelser og samarbeid er essensielt. Ultraløperne er flinke til å hjelpe hverandre underveis og de erfarne deler gjerne kunnskap med de ferske. Løpene er ikke for alle. Likevel har vi allerede fått store løp, slik som Ecotrail i Oslo som hadde 2500 deltakere i vår. Her er det mulig å være med på både ultraløp og kortere distanser. 

Også hinderløp har fått større oppmerksomhet. Løpene setter utholdenhet, styrke, koordinasjon og mental styrke på prøve, ved at deltagerne må gjennom ulike hinder underveis. Man kan delta alene eller som lag, hvor man hjelper man hverandre gjennom løypa. Løpene appellerer til andre målgrupper enn tradisjonelle mosjonsløp og gir oss som er gode på løping helt andre utfordringer. Les mer om hinderløp i denne artikkelen.

Finn løpingen som passer deg!

Felles for løpene som arrangeres, uansett form, er at de motiverer mange til å bevege seg mer. I tillegg er de med på å gjøre løpingen sosial. For løping er og vil alltid være en aktivitet du kan gjøre helt alene, akkurat når det passer deg, men også en aktivitet du kan gjøre sammen med andre. Finn den formen for løping som passer akkurat deg best – så er sjansen større for at du holder deg løpende.

Slik tester vi deg

Testen vår er vesentlig for at du skal få optimale sko.