Vårens løpeskotrender

Når det kommer til utvikling av løpeskoen har det skjedd mye opp igjennom årene, med en spesielt spennende og nytenkende periode mellom 2010 og 2012.  Nå har «stormen» løyet, og mange leverandører er enige om en retning. Men det betyr ikke at løpeskoen ikke utvikles videre!

Den tradisjonelle joggeskoen gikk gjennom store endringer mellom 2010 til 2012. Boken «Født til å løpe» av Christopher McDougall som ble gitt ut i 2009 fikk tankene i sving både hos produsentene og forbrukerne. 

Plutselig ble det stilt spørsmål rundt joggeskoens geometri som stort sett hadde vært uendret siden Bill Bowerman utviklet Nikes «Waffle trainer» tidlig på 1970-tallet. Stadig mer opplyste og kresne forbrukere krevde en endring og produsentene var usikre. Skulle man følge de nye trendene eller vente til stormen hadde lagt seg?

I dag vet vi at en gylden middelvei ble retningen for de aller fleste. Det gjaldt både de nye ideene om en endring i mellomsålens geometri, en lavere dropp, og den gamle tanken om at vestlige løpere har behov for løpesko med støtdemping. 

I dag ser vi at stormen fra 2010-2012 har løyet, og de fleste leverandørene har funnet en retning. Noen av de nye varemerkene har fått en plass på skohyllene, mens andre har forsvunnet helt. Men betyr det at løpeskoene ikke utvikles videre? Egentlig ikke. Løpeskoene endres hele tiden, og det er nesten bare kreativiteten hos utviklerne som setter grenser. Noen av årets «buzz-word» er blant annet «engineered mesh» og «energy return», som vi straks skal komme tilbake til.  

Ny kategorisering og lavere vekt

Tidligere hadde treningsskoene en klar inn-deling og kunne enkelt settes i tre båser, støtdempende modeller, støttende modeller og lettvektssko. Nå er skillet helt visket ut. Stort sett alle løpeskoene har betydelig lavere vekt, de fleste modeller veier i dag under 300 gram (herre US 9). Skoenes holdbarhet er også forbedret og mange kan velge lettere skomodeller til treningen. 

Modellene blir altså stadig lettere (vektmessig) uten at det går på bekostning av skoenes holdbarhet i noe særlig grad, ved hjelp av utviklingen av nye materialer og metoder. Yttersålen var tidligere løpeskoens tyngste komponent, her blir det nå gjort mye arbeid for å redusere vekten uten at det går på bekostning av slitestyrken.

Overdelen blir mer komfortabel

Det viktigste kriteriet for løpere flest når de skal velge løpesko i en generell sportsbutikk er passformen. Vi er først og fremst opptatt av å ta en helhetlig vurdering og å se på hvordan skoen fungerer på kundens fot når han eller hun løper med den. Vi vet at for mange kunder er en god passform likevel det kriteriet man fokuserer på når man til slutt skal velge modell, og skoprodusentene bruker derfor mye ressurser for å optimalisere passformen.

Lestene som brukes blir stadig bedre og passer et bredere spekter av føtter. Nike satte en ny standard for både produksjon og komfort da de første strikkede overdelene ble lansert (Flyknit). Parallelt utviklet Nike også sømløse overdeler i såkalt «engineered mesh».

 Nike satte en ny standard både for produksjon og komfort da de første strikkede overdelene ble lansert (Flyknit). Flere andre leverandører har også valgt en strikket overdel, som for eksempel Altra Escalante. 

Alt av ekstra materialer og sømmer ble erstattet med fleksibelt og slitesterkt mesh. Komforten ble betydelig bedre, og vekten gikk ned uten at slitestyrken ble forringet. Etter hvert har mange andre produsenter fulgt etter, og denne våren ser vi et stort fokus på komfort hos de fleste leverandører. 

Skummet i mellomsålen forbedres

Brooks var første leverandør som tok i bruk EVA (Ethylen Vinylacetat, et veldig lett materiale som blir brukt i såler for bedre demping) på 1970-tallet. Det var en revolusjon som har levd helt frem til nå. Adidas brukte mye ressurser for å videreutvikle skummet, og i 2013 lanserte de Adidas Boost.

Utgangspunktet var små kuler av TPU (termoplastisk polyurethan), og behandlingen gjorde materialet dempende, responsivt og holdbart. Det ga god energiretur som en ikke hadde sett i andre typer av skum. Løperne omfavnet produktet, noe som ga Adidas et konkurransefortrinn og et løft i salgsvolumene, særlig i USA. 

Utviklingen av mellomsåleskummet tar leverandørenes toppmodeller til et nytt nivå når det gjelder kombinasjon av demping, respons og holdbarhet.

Fokus på enerigretur ble stort, og etter hvert har konkurrentene fulgt etter. Mange har allerede lansert sine varianter av Adidas’ Boost og de fleste lanserer «sitt» skum i 2017. New Balance har kommet med Fresh Foam, Saucony med Everrun og Asics med Flytefoam for å nevne noe. Utviklingen av mellomsåleskummet tar leverandørenes toppmodeller til et nytt nivå når det gjelder kombinasjon av demping, respons og holdbarhet.

 Mange leverandører har fokusert mye på energiretur, som for eksempel Sauconys 'Everrun'-materiale som du blant annet finner i Freedom ISO.  

Energiretur i løpeskoene har blitt et nytt begrep. Mange av disse skumtypene inneholder imidlertid blandinger av gummi, noe som gjør at sålene blir tyngre og resultatet dermed en tyngre sko. Så skoprodusentene har med andre ord fortsatt en jobb å gjøre før resultatet er perfekt.

Stabilitet uten kiler

Konstruksjonene som gjør skomodellene stødige - og derfor bra mot overpronasjon - har også blitt endret. Også her var Brooks først ute med EVA i to grader av hardhet, og det har vært løsningen helt frem til de siste årene. Med lanseringen av Adidas Boost så har man også fått en ny måte å lage stabile sko; en mer stødig såleplattform.

I tillegg har man klart å gjøre skummet fastere på skoens innside uten at man får markante kiler som man gjerne har hatt tidligere. Graden av stabilitet varierer også ved behov, slik at materialet er til en viss grad tilpasningsdyktig. Det gjør at stabilitetsmodellene får en bredere brukergruppe enn tidligere, og her er vi nok kun i starten av utviklingen. 

Resultatet? Morsommere løpesko med mer løpskomfort enn tidligere. Vi minner imidlertid om at selv om skoutviklerne stadig gjør fremskritt, er man fortsatt nødt til å skape fremdriften på løpeturene selv – enn så lenge!