Det er gøy å løpe i terrenget, og smart - ikke minst. Å løpe i terrenget er noe av det mest skånsomme og fornuftige du kan gjøre for beina dine. Mens løping på asfalt og grus gir ensidig belastning, gir det myke underlaget i terrenget naturlig demping og kroppen får helt andre utfordringer.

Dette trener du i terrenget:
I skogen trenes balanse og koordinasjon på en helt annen måte enn langs asfaltveien. Når du løper opp bakker, rundt trær og hopper over bekker, blir løpingen svært variert. Alle ujevnhetene får beina til å våkne. Her må føttene og anklene jobbe på en helt annen måte enn på asfalten.

Du får også mye god styrketrening av å holde balansen, hele tiden tilpasse deg underlaget, løpe eller klyve opp bratte kneiker og slippe deg utfor i nedoverbakkene. I tillegg gir det kuperte terrenget naturlig variasjon i puls, som gir deg en intervalløkt nesten uten å legge merke til det.

Ikke minst byr terrenget på fantastiske naturopplevelser. Utsikten, den friske lufta, lyden og lukten av natur. Men du har også mørk skog, våt myr, røtter og glatte steiner. Ergo: For en trygg og god løpsopplevelse, er det viktig med godt grep.

Perfekt for nybegynnere
Skal du begynne å løpe er terrenget perfekt. Start med én til to turer i uken, ikke lenger enn en time. Ikke tenk så mye på hvordan formen din er. Prøv heller å nyte den friske lufta og naturen rundt. Det er helt ok å veksle mellom å gå og å løpe.

Løpeteknikk i terreng
Terreng kan være så mangt, fra relativt ukomplisert underlag til det aller mest utfordrende. Er du nybegynner i terrenget, så begynn med de enkleste løypene først. Målet er full kontroll på hvor du setter beina og å holde farten oppe også i nedoverbakkene. Etter hvert får du mer styrke i ankler og legger, koordinasjon og balanse skjerpes, og du kan prøve deg på mer utfordrende terreng.

Begynn på stier og i lysløypetraseer, deretter i litt mer kupert terreng og til slutt på mer ujevnt underlag. Senere kan du oppsøke en alpinbakke og øve på nedoverbakkeløping. Husk å se mer enn ett skritt frem når du løper. Bruk øynene aktivt og let etter det beste veivalget.

Så til teknikken. Bruk armene! Armene er med på å bestemme frekvensen på beina. Ikke løp passivt og forsiktig, men ha et bestemt og hardt fotisett. Da er sjansene mindre for at du faller eller tråkker over.

Du kan gjennomføre de samme øktene i terrenget som langs veien. Pulsen varierer selvsagt etter hvor fort du løper, men også etter hvordan terrenget er formet.

Hold føttene varme
I terrenget er det ofte mer gjørme, fuktighet, vannpytter og et generelt våtere underlag enn det du er vant til fra asfalt og landevei. I sommerhalvåret er det sjeldent noe problem å bli litt våt, men på høsten og vinteren kan man bli skikkelig kald hvis man plumper uti.