Når du varmer opp registrerer kroppen hvilke muskler som setter i sving og øker blodgjennomstrømmingen, og dermed oksygentilførselen, til musklene. Signaloverføringen mellom hjernen og musklene går raskere og kroppen blir klar til aksjon. Du hjelper kroppen å prestere bedre og får dessuten mulighet til å finne rett mental innstilling, enten det dreier seg om å gire opp eller roe ned.


Ulik trening krever ulik oppvarming
Langintervaller, hurtige langturer og andre typisk aerobe og langvarige intervalløkter, stiller ikke de samme kravene til oppvarming som en hurtighetsøkt på banen eller en teknikk- og spenstøkt. Men du må varme opp så lenge at du er skikkelig varm i muskulaturen, ikke bare svett i panna. 10–30 minutter rolig jogging er vanligvis en god oppvarming.

Du må varme opp så lenge at du er skikkelig varm i muskulaturen, ikke bare svett i panna.

Ikke bruk for mye klær
Temperaturen i kroppen stiger relativt raskt og mye. Du skal ikke miste for mye væske før treningen er i gang, så det kan godt kjennes litt kaldt før du begynner. Når du skal i gang med selve treningsøkten bør du være så varm at du kan kle av deg et plagg.


Tøying som oppvarming?
Noen liker å tøye litt før de begynner å trene og noen bruker også tøying som oppvarming. Dette krever imidlertid litt høyere temperaturer enn vi har i Norge mesteparten av året. Vi anbefaler derfor rolig løping som oppvarming. Da øker du dessuten treningsmengden og det er en fin bonus.