Løpeprogrammet går over 12 uker hvor det er lagt opp til forsiktig progresjon og tre økter per uke med en varighet på 25–40 minutter. Her finnes ingen definisjon av hverken fart eller distanse. Gjennomført er bestått! Det som starter med 25 minutters rask gange skal bli til vekslende gå og rolig løping, så mer løping og mindre pauser, før det til slutt vokser frem en halvtimes løpetur i takt med bladene på bjørka.

Myk start

Selve innholdet i øktene har ingen av løpespirene problemer med å gjennomføre de første ukene. Men selv enkle oppgaver kan bli utfordrende om ikke logistikken spiller på lag.

Nina har støtt på sine vanlige interne diskusjoner i en hektisk uke hvor hodet serverer den ene skulle-jeg-kanskje-ha-vasket-huset-først og jeg-tar-det-senere tanken etter den andre, men som overvinnes av forpliktelse til programmet og en god porsjon vilje. Og deretter belønnes.

- Siste kilometeren på lørdag gikk jeg og jublet over meg selv og hadde en skikkelig lykkefølelse over at jeg hadde fullført. Ikke fordi økten var spesielt tung, men for at jeg hadde kommet meg ut og gjennomført etter en ekstremt hektisk uke. Det er akkurat den følelsen jeg har vært på jakt etter og som jeg skal hente frem på alle øktene utover, sier hun.

Mona har allerede blitt introdusert til hverdagsmagi, nemlig transportløping. Hun synes de første ukene har gitt mestringsfølelse og kjenner at kroppen føles bra når en først kommer i gang. At programmet bygger på det arbeidet man har lagt ned og ikke fokuserer på fart eller distanse synes hun er fint. Og da kommer kilometerne av seg selv.

Knut Erik er en hektisk mann med løpeprogram mandag, onsdag, samt fredag, og fyller opp uka med både styrke og squash. Han erkjenner at enkelte av løpeøktene muligens har blitt litt tøffere enn det er tenkt, men er positiv til at han tåler mer belasting og høyere puls over tid.

- Kjenner jo tydelig at det blir lettere og lettere å løpe lengre sammenhengende, sier han om egen progresjon.

Fysioterapeut, løper og opphavet for Löplabbets nybegynnerprogram, Veslemøy Hausken Sjöquist, forteller det er forskjell på å være en nybegynner som ikke trener noe, og på å være en nybegynner som trener fra før, for eksempel styrke eller en annen utholdenhetsidrett. Det begge to har til felles er allikevel at de ikke er vant med å løpe og må tilvenne kroppen til belastningen det er. Selv om kondisjonen er god, er ikke løpemusklene tilvent belastningen, og de trenger tid. Les mer om å komme i gang med løping.

Nina har også hørt på sesongens første episode av Løpeskopodden hvor nybegynneren var tema. Der ble det sagt at både lengde og innhold i løpeprogrammet var tilrettelagt slik at man ikke ble utmattet til å starte med, men at en heller opprettholdt motivasjonen til flere økter.

- Det har jeg tenkt på i alle øktene og det stemmer for meg. I stedet for å legge til litt ekstra, så tenker jeg at jeg heller skal glede meg til neste økt, som også er passe mengde og lengde.

Veien videre

Åse Marie synes løpeprogrammet ser litt bratt ut litt lenger frem og bruker mye energi på å grue seg til å løpe over lengre tid i ett strekk. Da er det fint å ha et knippe venner som kjenner til prosjektet og som selv er glad i å løpe til å støtte seg på. Hun har dessuten opprettet @loperjenten på Instagram og legger ut hver økt.

- Det binder meg litt til masta, sier hun om treningsdagboka på Instagram.

Og hun er ikke alene om en viss skepsis til egen progresjon. Mona er spent om det vil kjennes ut som et ork når man kommer til ukene med mer løping og synes 35 minutters løping i uke 12 virker litt skummelt akkurat nå. Nina er heller ikke helt blottet for usikkerhet på ukene som kommer med mer løping, men har allerede merket progresjon og velger å stole på prosessen.

- Det jeg skal ta med meg videre i programmet at den progresjonen som jeg er usikker på hvor skal komme fra, helt sikkert kommer, avslutter hun.

For det er mest å glede seg til. Glede seg til at fire minutter rolig løping blir til fem. Glede seg til neste ukes utfordringer, med viten om at du gjennomførte de forrige. Og ikke minst – glede seg til løpesko mot bar asfalt og stier i grønne skoger. Det er opptur!