En løpsprestasjon henger i stor grad sammen med det maksimale oksygenopptaket, den anaerobe terskelen og løpsøkonomien. Det maksimale oksygenopptaket bestemmer den maksimale aerobe energiomsetningen man kan oppnå. Den anaerobe terskelen bestemmer hvor stor del av den maksimale aerobe energiomsetningen man kan opprettholde over lengre tid uten at produksjon og eliminasjon av laktat faller ut av balanse. Løpsøkonomien bestemmer hvilken hastighet man kan løpe med ved en gitt energiomsetning. Hver av disse tre egenskapene kan forbedres gjennom trening, hvilket vil føre til en forbedret løpsprestasjon.

De siste årene har den teknologiske utviklingen av løpesko fått stor betydning for løpesporten. Svært lette materialer med høy compliance og resilience, i kombinasjon med longitudinale avstivningselementer som karbonplater og lignende, har gjort det mulig å lage mellomsålene tykke med svært god støtdemping og høy energiretur uten at vekten blir særlig høy. Med slike egenskaper avlaster de moderne løpeskoene muskulaturen svært mye, og reduserer slik energikostnaden av løping; de forbedrer altså løpsøkonomien. Man kan derfor ved hjelp av moderne løpesko forbedre en løpsprestasjon, da de gjør det mulig å løpe raskere ved en gitt energiomsetning.

Graden ulike moderne løpesko påvirker løpsøkonomien kan variere. Löplabbet har gjennomført flere tester av ulike modeller for å gi et inntrykk av effekten de har på løpsøkonomi. Testene er i form av korte, sub-maksimale (under terskel-fart) drag med 5 minutters varighet. Energiomsetningen i dragene vil derfor i all hovedsak foregå aerobt, og energiomsetningen kan derfor estimeres på bakgrunn av oksygenmålingene. Lavere oksygenmålinger tyder på et lavere energikrav på bakgrunn av bedre løpsøkonomi, hvilket vil tillate løping med høyere hastighet ved samme energiomsetning. Det er derfor modellene som gir lavest oksygenmålinger som rangeres best i testene.

Vi påpeker at det kun er benyttet én testløper per test. Det mangler derfor et statistisk grunnlag, og eventuelle konklusjoner bør trekkes med forsiktighet. Man bør heller ikke gjøre sammenligninger på tvers av de ulike testene.

Under følger resultater fra de ulike testene vi har gjennomført.

I denne testen hadde vi bare én testdag tilgjengelig. Alle parene ble likevel som vanlig testet to ganger, men i to runder på én og samme dag. Det ble lagt inn ti minutter pause mellom de to rundene. Dette resulterte i totalt én time løping, ekskludert oppvarming. Inkludert pauser varte testingen to timer, ekskludert oppvarming

Effekten på løpsøkonomi varierte for enkelte av parene særdeles mye fra den ene runden til den andre. Nike Alphafly 2 var modellen med desidert størst variasjon i målingene, men også Asics Metaspeed Edge+ samt Adidas Adios Pro 3 ga målinger med svært stor variasjon. Saucony Endorphin Pro 3 og Asics Metaspeed Sky+ ga målinger med relativt lite variasjon, men effekten målt av disse to parene virker å være usannsynlig lav.

At hele testen ble gjennomført på samme dag kan ha resultert i at løpeøkten ble for lang for vår testløper, selv om vi reduserte antall skopar i testen med ett par sammenlignet med tidligere tester, og til tross for at ingen av tretthetsparametrene, som blandt annet laktat og RPE (grad av utmattelse), antydet utvikling av muskulær tretthet.