Dropp er forskjellen i tykkelsen på løpeskoens såle fra forfot til hæl, målt i millimeter. Begrepet ble introdusert i kjølvannet av «barfotbølgen» rundt 2010 fordi en høy hæl kommer i veien for en bedre løpeteknikk.

Tidligere hadde en joggesko gjerne en ganske tykk hæl, full av teknologi, for å dempe støtet best mulig. Forskjellen i tykkelse fra forfot til hæl – droppen – var gjerne helt oppe i 14 mm. Så lenge du lander tungt på hælen med foten langt foran kroppen går det forsåvidt greit. Problemet er bare at en så tykk hæl vil komme i veien når du skal forsøke å lande med foten mer under kroppen. En høy dropp er til hinder for et naturlig løpesteg.

Grensen for hvor høy droppen kan være før den blir et hinder er rundt 8 mm. Blir hælen høyere, er den i veien. En dropp fra 5–8 mm er relativt uproblematisk for en person som er vant til høy dropp.

Kommer vi under det, fra 1–4 mm, kan man trenge mer tilvenning. Lavere dropp krever mer av legger og akilles. Bruk den tiden du trenger for å bli vant til lavere dropp.

Dropp helt nede på 0, altså helt flate sko, kan oppleves som vanskelig for mange.