Terrengsko er en uensartet kategori: Fra asfalthybrider via lavprofilert offroad til piggete sko som også egner seg til vinterbruk. Hva du skal velge, må dine treningsvaner bestemme.

I Norge er det gode muligheter for løping utenfor asfalten, men begrepet terrengløping har forskjellig betydning etter hvem du snakker med. Er det terreng å løpe på en hard grusvei eller må man bykse bortover myra for å kunne si at man trener i terrenget?

 Balsam for beina

De fleste av oss kan legge løpeturen til mykere underlag. Løping utenfor asfalten gir ofte en helt annen opplevelse. Fred og ro og ingen forurensing er med på å gjøre løpeturen til den mentalhygiene den skal være. For mange legges løpeturen til variert underlag. Det blir ofte en kombinasjon av asfalt, grusvei og varierende grad av stier. Andre velger å løpe på stier og i terrenget. Kravene til løpeskoene er forskjellig.

Hybrider på den brede sti

For skoprodusentene, som gjerne kommer fra land med betydelig mindre villmark enn i Norge, er begrepet terrengløping ofte knyttet til løping på brede, plane og myke ridestier. Skoene skal ha asfaltskoens støtdemping, men en mer robust overdel og gjerne en yttersåle som griper godt på mykt underlag. Modellene er da gjerne ombygde asfaltmodeller og vi får det vi kaller hybrider.

Løper du på en kombinasjon av asfalt, grus og litt sti, vil vi vanligvis faktisk anbefale en ordinær asfaltmodell. Ulempen er at de slites fort i vått terreng med mye gjørme.

Nordiske terrengvaner er annerledes

Underlaget varierer mye på løpeturen og kan spenne fra asfalt til ujevne og våte skogstier med røtter og steiner. Når variasjonen er så stor, er det vanskelig å finne en modell som fungerer optimalt hele tiden. Løsningen blir ofte et kompromiss. Kravet til grep er annerledes her hjemme sammenlignet med Europa. Vi har ofte våte, glatte steiner og røtter som krever myk gummi med lite knotter.

Rene terrengmodeller tåler norske forhold

Gode terrengmodeller tåler løping i røft terreng. De har en slitesterk og robust overdel som tåler å bli gjennomvåt av gjørmete myrvann. Mellomsålen har en lav profil som gjør at du får god kontakt med underlaget og dermed reduserer faren for overtråkk. Sålen skal være stiv slik at den tåler ujevnt underlag, men den skal også være myk og fleksibel å løpe med. Yttersålen er robust og skal gi godt feste på ulikt underlag i terrenget.

Dessverre er det en utfordring å finne yttersåler som tåler alle typer underlag. Løper du mye på svaberg, glatte steiner (gjerne våte) og røtter, trenger du en yttersåle som har lite knotter. Løper du derimot på myk skogsbunn, trenger du knotter som gir godt grep. Tenk godt gjennom hva som er viktigst og mest relevant for deg.

TIPS: Definer ditt hovedbruksområde

Når du er ute etter sko som skal tåle løping i terrenget, må du tenke igjennom bruksområde godt på forhånd. Kan du velge en modell for asfalt eller trenger du en rendyrket terrengmodell? Når du kommer i butikken, kan du gjerne diskutere med ekspeditøren, men du bør ha gjort deg opp en mening på forhånd. Det er vanskelig å finne en modell som tilfredstiller alle ønsker og behov.

Bedre utvalg

Utvalget av gode terrengmodeller er blitt bedre de seneste årene. Særlig liker vi de modellene som har fått ned vekten uten at det går på bekostning av oppbygging. Men noen modeller med en mønstret yttersåle kan de være glatte på svaberg og våte steiner og røtter. Erfaring viser er at de sitter bedre på slikt underlag når det ytterste laget i gummien slites ned. Et tips kan være å ”rubbe” ned den ytterste hinnen på yttersålen med et sandpapir når skoene er nye.

De fleste av disse modellene tåler løping på grus som når du krysser mellom stiene og løping på fjellet.

Bruk litt tid på å løpe inn terrengmodellen, særlig hvis du velger en rendyrket terrengssko. Profilen er lavere enn i asfaltmodellene og du kan nok bli noe øm i legg og akilles i starten. Dette går stort sett raskt over. I tillegg er det alltid lurt å starte forsiktig når du kommer ut på stiene om våren. Det er lenge siden sist, og du trenger nok litt tid med å venne deg til det ujevne underlaget. Løp rolig, særlig der det er svært ulendt. Etter hvert er føttene og bena mer vant til underlaget og du kan sette opp farten uten å være redd for å tråkke over. Dette rådet gjelder for alle som har hatt et opphold fra løping på sti og i skogen, også orienteringsløpere.