Löplabbet

Utholdehet kan kort defineres slik: Kroppens evne til å arbeide med relativt høy intensitet over relativt lang tid. Allerede på en 400 meters langsprint vil prestasjonsevnen påvirkes av utøverens utholdenhet. Jo lengre distanse man løper, jo viktigere blir utholdenheten.

Utholdenhet er trenbart

Maraton og ultramaraton stiller ekstreme krav til utholdenhet. Utholdenheten er en av de mest trenbare egenskapene vi har. Hurtighet er langt mer avhengig av genetiske faktorer og derfor ikke like trenbar.

Bedre oksygentransport

Utholdenhetstrening forbedrer kroppens evne til å transportere oksygen ut til de arbeidende musklene. Oksygentransporten påvirkes igjen av mange faktorer. Kroppen vil hele tiden strebe etter å tilpasse seg de kravene som blir stilt til den, og de forandringene eller tilpasningene som skjer i kroppen ved trening er et godt eksempel på dette. Derfor må kroppen påvirkes på riktig måte slik at man oppnår den ønskede effekten.
To ulike treningsformer

De ulike treningsformene vi har kan i hovedsak deles inn i to kategorier:

• Kontinuerlig arbeid
• Intervallpreget arbeid

Kontinuerlig arbeid

Dette er trening som foregår uten ”pauser”, det vi kaller langkjøring eller langtur. Det finnes forskjellige måter å løpe langtur på, den trenger ikke vare i timesvis. En rolig joggetur på 20-30 minutter er også en langtur. Vi kan dele denne treningsformen inn i rolig langtur, moderat langtur og hurtig langtur, samt lang langtur.

Intervallpreget arbeid

Trening som er preget av skifte i intensitet og "pauser". En pause vil ikke alltid være det samme som å stå helt i ro, joggepause/gåpause er nok mest vanlig for en utholdenhetsutøver. Når man trener intervaller, vil man ofte kunne trene med en høyere intensitet enn man gjør ved kontinuerlig arbeid.

Det finnes uendelig mange ulike typer intervalltrening, men de vanligste formene er kortintervall, langintervall, fartslek, naturlig intervall og pyramideintervall

Hva påvirkes?

Alle disse treningsformene vil påvirke kroppens evne til oksygentransport, særlig dersom man passer på å ha riktig intensitet på intervalltreningen. Altså at man trener uten å bli stiv, men presser seg så hardt at det er like før melkesyren hoper seg opp.

Korte intervaller vil ha en varighet på mindre enn ca 2 minutter, langintervaller kan vare fra 2 minutter og opp til 8-10 minutter, fartslek og naturlig intervall vil ha varierende varighet. Det samme gjelder for pyramideintervallene. Pyramideintervall er egentlig bare en måte å organisere intervallene på og kan være en blanding av korte og lange intervaller.

Trening er både enkelt og vanskelig

Det finnes ingen fasit på spørsmålet: ”Er det mer effektivt å løpe 200 metere enn 300 metere for å løpe fort på 1500 meter?” Dette kan være frustrerende, men samtidig er det dette som gjør trening så interessant og spennende.

«Fasiten» er i stor grad individuell og egentlig ingen fasit. En utholdenhetsutøver vil også trenge annen type trening som styrketrening, hurtighetstrening og teknikktrening. Det kan du lese mer om i andre artikler.