Har du lyst å begynne å løpe? Da er høsten en fin tid å gjøre det på, og terrenget det beste stedet å begynne, og det er faktisk lov å starte med å gå. Etterhvert veksler du på å jogge og gå, og til slutt er også du en som flyter av gårde på myke stier og lar terrenget selv sørge for støtdemping, variasjon og styrketrening.

Anne Margrethe Hausken kan heller ikke få anbefalt terrengløping nok. Men hvor mye bør en som ikke har løpt, starte med? 

–Start med en til to turer i uken på ikke mer enn en times varighet. Er det tungt å løpe, går du mest de første turene. Ikke tenk på hvordan du ser ut eller hvor dårlig form du er i. Formen  kommer seg etter noen turer, så bare nyt lufta og omgivelsene. Det fine med terreng er at det er kupert og underlaget ulendt. Det vekker bena dine og gir naturlig variasjon i puls, noe som på en vennlig måte øker din kondisjon. 

Ditt mantra er skogen som gratis treningsrom. Hva trener du hvor?

 –Jeg bruker å si at myra er naturens tjukkas og motbakkene naturens step-timer. Og når du løper på stier, vekkes anklene og leggene må jobbe, mens løping i lyng krever høye kneløft. Ikke nok med det, alt dette styrker kjernemuskulaturen og er dermed skadeforebyggende for kne, legger, akilles, fotsåler, hofte og rygg. 

Utrolig at ikke enda flere løper i terrenget. Hva definerer du forresten som terreng?

 –Som orienteringsutøver definerer jeg terrengløping som løping utenfor grusvei og stier. Birkebeinerløpet er for eksempel ikke et terreng­løp for meg, men et stiløp. For en nybegynner starter terrenget på den brede stien med litt røtter og steiner. Da er de vanlige treningsskoene gode nok. Ingen trenger terrengsko på skogsveier og grusstier. 
Terrengløping krever blant annet balanse og koordinasjon. Hvordan bli en bedre teknisk løper i terrenget?–Slipp deg løs, stol på underlaget. Ha et bestemt og hardt fotisett. Det er lettere å falle eller tråkke over hvis du setter ned føttene for forsiktig eller er passiv. Det er litt som med syklister; de bremser ikke på utfordrende underlag, men holder fart og har blikket fremover og ser seg ut «linjer». De ruller jevnt med terrenget. Men – det er viktig å trene styrke i anklene og leggene også, f.eks tåhev. 

Skoen har mye å si i terrenget. Hva må en ny­begynner vite?

 –Den bør ha lav profil fordi det er lettere å få overtråkk på høy hæloppbygging. Ettersom terrenget i seg selv gir demping, er det ingen grunn til å kvie seg for å prøve en lav og lettest mulig sko. Jeg anbefaler sko med knotter som gir godt grep. Selv bruker jeg nesten bare det, men er underlaget ekstra glatt, bruker jeg såkalt knottpigg. Metallpigger har jeg helt sluttet med, de gjør skoene tunge, og dessuten har det vært en så bra utvikling av skogummien de siste årene at grepet har blitt veldig mye bedre, for alle typer underlag. Dernest er det viktig at den sitter stramt nok, i ulendt terreng kan foten skli på sålen og skape blemmer. 

Hva er ditt råd til de som synes det kan bli litt vått i marka?

 –Jeg skjønner virkelig ikke problemstillingen. Litt vått er det alltids, men i bra sko renner gjørme, skitt og vann gjennom, de blir ikke tunge. Bruk våtsokker om det er kaldt. Det er faktisk aldri for vått til å løpe i marka!