Når du varmer opp registrerer kroppen hvilke muskler som setter i sving og øker blodstrømmen – og dermed oksygentilførselen – til de musklene som trenger det.

Signaloverføringen mellom hjernen og musklene begynner ogsÃ¥ Ã¥ gÃ¥ raskere. Kroppen blir klar til aksjon. Oppvarming gjør at kroppen presterer bedre og  er ogsÃ¥ en sjanse til Ã¥ finne rett mental innstilling - gire deg opp eller roe deg ned.

Ulik trening krever ulik oppvarming

Et par kilometers rolig løping/jogg, 10-30 minutter, er en god oppvarming.   Langintervaller, hurtige langturer og andre typisk aerobe og langvarige intervalløkter stiller ikke de samme kravene til oppvarming som en hurtighetsøkt pÃ¥ banen eller en teknikk- og spenstøkt. Men du mÃ¥ varme opp sÃ¥ lenge at du er skikkelig varm i muskulaturen, ikke bare svett i panna.

Ikke bruk for mye klær under oppvarming

Temperaturen i kroppen stiger relativt raskt og mye. Ikke mist for mye væske før treningen er igang. Det kan gjerne kjennes litt kaldt før du begynner. Når treningen begynner skal du være så varm at du kan kle av deg et plagg.

Tøying som oppvarming?

Noen like å tøye litt før de begynner og noen bruker også tøying som oppvarming. Dette krever imidlertid litt høyere temperaturer enn i Norge i april og dessuten er det å bruke løping som oppvarming en fin måte å øke treningsmengden på.