Hva er løpeskader, hvordan oppstår de, hvordan kan de behandles – og ikke minst – hvordan kan de forebygges?

Skademekanismen og hvor lang tid skaden har brukt på å utvikle seg avgjør om vi snakker om en akutt skade eller en belastningsskade. Som oftest er det lett å avgjøre, men noen ganger kan det være vanskeligere å klassifisere skaden.

En belastningsskade som har sin årsak i overbelastning over tid kan gjerne oppleves som en akutt skade fordi symptomene kommer plutselig, fra ett steg til det neste på en løpetur for eksempel. Tretthetsbrudd (stressfraktur) er et eksempel på det.

Finn de utløsende faktorene!

Det er viktig å bestemme om en skade er akutt eller er en følge av overbelastning fordi de utløsende faktorene spiller en viktig rolle i rehabiliteringen. Vi trenger å komme til bunns i hva som utløser skaden.

All trening er belastning, og all belastning provoserer fram en reaksjon, en respons, i kroppen. Det er kroppens tilpasning til økt belastning vi opplever som treningseffekt. Treningen belaster for eksempel musklene, dermed må musklene bli sterkere og i stand til å arbeide over lengre tid for å tilpasse seg de nye kravene du stiller gjennom treningen.

Spesifisitetsprinsippet går ut på at kroppen tilpasser seg de utfordringene  den blir utsatt for, uansett vevstype. Både skjelett, bindevevet - som leddbånd og sener - og muskler prøver å tilpasse seg. Et viktig prinsipp i fysiologien: Kroppens evne til å opprettholde likevekt og tilpasse seg nye krav

Dersom treningsbelastningen overstiger vevets, for eksempel en senes, evne til tilpasning, adaptasjon, vil det oppstå en skade. Når senens tåleevne overstiges, vil den melde fra i forma av symptomer.

Hva påvirker risikoen?

Risikoen for belastningsskader øker selvsagt med økt treningsmengde, men også når du forandrer på treningen, bytter underlag eller sko. Uttrykket ”for mye, for ofte, for fort og med for lite hvile” er dekkende for å oppsummere akkurat dette.

Kilde: Idrettsskader. Bahr R og Mæhlum S. Gazette bok, Oslo. 2002