Du har ingen varer i handlekurven.
Du har ingen varer i handlekurven.
Du har ingen varer å sammenligne.
Av Tor Fauske
.jpg)
Du trenger ikke nødvendigvis bytte ut skogens ro med stressende trafikk og asfalt når kveldene ikke er lyse lenger. Løpingen kan bli en like fin opplevelse i mørke, kalde vinterkvelder som om sommeren. Hemmeligheten? Hodelykt!
Ofte gjør vinteren og mørketiden at vi trekker ut av skogen og inn på asfalten eller langs lysløypene. For noen blir overgangen fra myke stier til hard asfalt for brå og en kan oppleve belstningsskader som gjør at treningen blir redusert. For andre blir det mye løping frem og tilbake i lysløypene. Med lykt på hodet kan jeg løpe mange av turene mine også når det er mørkt ute. Hodelykten veier omtrent ingenting og kan festes med et justerbart bånd på hodet. Du merker ikke at du har den på..png)
Jeg har løpt både på grusveiene i marka og på smalere og ujevne stier. Og hvilken opplevelse! Jeg har løpt turer i Bærumsmarka langs kanten av åsen med nydelig utsikt over et opplyst Oslo. Samtidig har jeg svingt inn i skogen i stummende mørke og skrudd av lyset for å se på stjernehimmelen. Jeg har også løpt i Nordmarka og kommet på baksiden av Oslogryta hvor mørket er absolutt.
Lyset fra hodelykten min har vært så bra at jeg har kunnet holde normal marsjfart. Selv om lyset egner seg best på jevne grusveier, har jeg også løpt på smale og ujevne stier. Med litt skjerpet oppmerksomhet går det fint. Jeg vil likevel anbefale ikke å løpe på altfor gjengrodde stier. Jeg har løpt i all slags vær. I tåke får du samme opplevelsen som når du setter på langlyset på bilen i tåken, at sikten blir noe dårligere. Under andre forhold er sikten prima.