Du har ingen varer i handlekurven.
Du har ingen varer i handlekurven.
Du har ingen varer å sammenligne.
Av Veslemøy Hausken, fysioterapeut og cand.scient.
Melkesyreterskelen er grensen mellom aerob og anareob trening. Under denne grensen foregår forbrenningen med nok oksygen, over er energikravet så høyt at oksygenet ikke strekker til. Og da dannes den berømte melkesyra.
Melkesyreterskel – anaerob terskel (AT) – er et uttrykk for den intensiteten (vanligvis prosent av maksimal hjertefrekvens) der kroppens produksjon av melkesyre (HLa) overstiger kroppens evne til å kvitte seg med den. Dette skjer ved relativt høy intensitet, etter at man har drevet langvarig intensiv fysisk aktivitet og når man driver en statisk aktivitet. Å få syre oppleves smertefullt og alle som har presset kroppen sin vet hva det vil si å stivne i muskulaturen.
Intensitet kan altså uttrykkes som en hjertefrekvensverdi, en prosent av den maksimale hjertefrekvensen. Også farten kan si oss noe om intensiteten, men den vil være forskjellig fra person til person, jo bedre form man er i, jo høyere vil terskelfarten være.
Laktatverdien finner man kun ved å analysere blodet, men den er i langt større grad direkte sammenlignbar fra person til person. En verdi på 12,0 tilsier at man er stiv, mens en verdi på 0,8 vil være en såkalt hvileverdi.
For å måle laktatverdien trenger man et spesielt måleapparat. Dersom apparatet Lactate Pro-1710 brukes, vil terskelen typisk ligge mellom 3,3 og 5,8. Dette tilsvarer som oftest 85–90 % av maksimal hjertefrekvens for utøvere som er godt eller svært godt trent.