Du har ingen varer i handlekurven.
Du har ingen varer i handlekurven.
Du har ingen varer å sammenligne.
Av Veslemøy Hausken
Riktig teknikk er effektiv og økonomisk, og bidrar til fremdriften. Dårlig teknikk bremser farten. Om man løper ”pent” eller ”stygt” sier ikke nødvendigvis noe om teknikken er god eller dårlig.
NB: Denne artikkelen er skrevet før naturlig løping ble et tema i 2009. Likevel er poengene her stadig aktuelle. Kanskje kan det innvendes noe på innledningen om at det ikke finnes pen eller stygg løping. Fordi når du ser en løper med god holdning som treffer bakken under hofta og flyter framover, så synes vi faktisk det ser ganske vakkert ut!
Løping er ingen stilkonkurranse. Teknikken må tilpasses farten eller distansen, og terrenget. Sprinteren trenger ikke tenke på at teknikken må være energibesparende, men for maratonløperen er det helt vesentlig.
Når du trener ruller du fra hælen og fram til tærne. Men det tar tid, og skal du løpe fort, må du lande på forfoten, samme del av foten som du sparker fra med. Sprintere er helt ekstreme når det gjelder tåløping, men en maratonløper vil heller ikke rulle på foten i en konkurranse. Belastningen på beina er større når man bare løper på forfoten.
Du skal ikke "sitte" når du løper. For å ikke bruke for lang tid på fotisettet, må hofta komme frem. Treffer du bakken med for mye knekk/bøy i hofta, vil det ta lengre tid å føre tyngden frem enn om du ligger mer frempå med hofta.
Overkroppen og særlig armene kan bidra for å unngå knekken i hofta. Når armene føres frem og opp skapes en rotasjon som skyver hofta mer fram. Sterke magemuskler kan gjøre det lettere å holde posisjonen i hofta
Treff bakken med foten like foran eller under hofta. Jo lenger fram du setter ned foten, jo mer tid vil du bruke på å føre tyngden foran foten, og jo mer vil man bremse farten.
Dette kalles for ”stem”. Det er noe f.eks lengdehoppere utnytter for å omdanne bevegelse framover til kraft og fart oppover. Men for løpere er stem en bremse.
Prøv å løpe med armene i lomma eller tett inntil kroppen og kjenn hvordan kroppen roterer fra side til side og hvor vanskelig det blir å holde balansen.
Tren på riktig armbruk med en overdrivelsesøvelse der du legger vekt på å føre hendene helt bak ryggen (”ta en drops i baklomma”) og før så hånda opp til haka (”putt dropsen i munnen”). Øv foran speilet eller mens du løper. Men i et løp av lengre varighet vil man ikke føre armene verken så langt tilbake eller så langt opp.
Helt til slutt: ikke fortvil! Alle har sin egen måte å løpe på, men det kan være lurt både med tanke på å forebygge skader og for å få det til å gå fortere når du løper.