Løping er en monoton aktivitet for kroppen. Selv om vi forsøker å forebygge med riktige sko hender det vi får belastningsskader. Da gjelder det å behandle problemet riktig.

Belastningsskader har alltid en eller flere årsaker. Klarer man å avdekke årsak(ene), er skaden langt lettere å behandle. Da kan man gå inn og fjerne eller redusere deres påvirkning slik at skaden ikke opprettholdes. For å klare dette må man kartlegge risikofaktorene.

Indre og ytre risikofaktorer

De ytre risikofaktorene er den risikoen som kan forbindes med utstyr, underlag, klima, treningsbelastningen og sammensetningen av treningen.

De indre risikofaktorene er knyttet direkte til utøveren og er for eksempel avvikende og/eller ugunstige biomekaniske forhold, tidligere skader, ubalanse i muskelstyrke og leddbevegeligheten. Alder og kjønn er også indre risikofaktorer.

Ikke ta det for mye med ro!

”Å ta det med ro” er nok et utsagn mange har fått høre som oppsøker helsepersonell i forbindelse med en idrettsskade.  Det er ikke et spesielt godt råd, det er både lite nyansert og lite spesifikt. Inaktivitet er ofte roten til mer vondt. Unngå immobilisering (ingen bevegelse). Det fører raskt til tap av muskelstyrke og gjør veien tilbake unødvendig lang.

Driv alternativ trening

Alternativ trening/aktivitet vil bidra til å redusere tapet av for eksempel muskelstyrke, og også bidra til å opprettholde styrke og stivhet i sener, leddbånd og leddkapsler. Det er viktig å ta hensyn til hvor lenge man har trent alternativt og avlastet når man skal starte opp med vanlig trening igjen. En periode med en glidende overgang mellom alternativ (og behandlende trening) og normal trening er fornuftig.

Rehabiliteringsfasen har fire delmål

• Normal bevegelighet
• Normal styrke
• Normal sansemotorisk funksjon
• Normal aerob kapasitet

Først må man altså fungere i dagliglivet før man kan forvente å fungere på idrettsbanen. Får man hevelse i kneet av å være på skole eller jobb en dag, vil man trolig ha en lang vei å gå før man er rehabilitert.
Hvis hevelse og smerter bare oppstår i forbindelse med trening, men ikke blir verre etter hver trening, er treningen sannsynligvis riktig dosert. Men aller helst skal treningen ikke provosere fram verken smerter eller hevelse.

Oppsøk fagfolk

Ved rehabilitering av en omfattende belastningsskade vil de fleste trenge råd og veiledning fra medisinske fagfolk. Det kan være vanskelig å tilpasse treningsdosene selv og oppnå normal sansemotorisk funksjon (evnen til for eksempel å holde balansen på ett ben med øynene igjen og evnen til å oppfatte vinkelen og stillingen i et ledd), uten å bli korrigert og instruert av en annen person.