Løpeøkter på banen er svært målbart. Er du i form, er det ingen ting som er morsommere. Og er du ute av form, er det ingen ting som er verre.

Banen er mykere å løpe på enn asfalten, og det er monotont. Ingen ujevnheter som gir variasjon. Svingene kan også bidra til at du får skader. Alle trenger å tid på å venne seg til baneløping. Selv rutinerte løpere bruker stigningsløp med piggsko som tilvenning til baneøktene.

Ingen steder er løpingen mer målbar enn på banen. Har du konkurranseinstinkt og liker å måle prestasjonene dine, er banen et godt sted å gjøre det.

Med eller uten pigg

Det er fullt mulig å løpe på bane uten piggsko. Mange gjør det for å spare beina sine. Men det føles nok best å løpe med relativt lette og faste sko, laget for fart.

Type økter

Alle slags treningsøkter er mulige på en bane, men langtur kan nok bli litt ensformig. Typiske baneøkter for en mellomdistanseløper er kortintervaller som 400-metere, 300-metere eller 200-metere i det som kalles konkurransefart eller noe raskere enn konkurransefart. En som for eksempel har løpt 1500 meter på 4:00 skal kunne løpe relativt mange 300- og 400-meters intervaller på henholdsvis 48 og 64 sekunder.

En hel økt for en som løper lengre distanser kan for eksempel være å løpe så mange repetisjoner av 600-1000 metre at det til sammen utgjør 5-6 kilometer. Det er også mulig å kjøre en slags pyramideintervaller som for eksempel 300-200-100 meter x 5 med pause 100-200-300 meter.

Tilvenning er alfa og omega

Begynn med å løpe stigningsløp (korte drag der du løper fortere og fortere, men ikke full speed), 60-100 m x 4-8.